Rettferdig skattlegging av globale aktører må utredes

(Oslo 12.04.18)  Norge må vurdere nasjonale tiltak for å sikre skatteinngang til den norske velferdsstaten fra de globale aktørene, skriver MBLs adm dir Randi S. Øgrey i en kronikk i Dagens Næringsliv. 

Vi er ved starten av digitaliseringen av næringslivet. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert, mens skattereglene er tilpasset en vareøkonomi slik den var for hundre år siden.

Det beste er selvsagt om vi finner felles, overnasjonale løsninger på de store ulikhetene i konkurransevilkår mellom nasjonale selskaper og de nye globale teknologiselskapene. Utfordringen er at dette arbeidet allerede har tatt for lang tid og at det er langt frem til en mulig enighet. Det er heller ikke sikkert at en eventuell enighet langt der fremme betyr at vi får en tilfredsstillende løsning, fordi det er mange hindre i veien.

Derfor må vi, mens vi arbeider globalt, europeisk og nordisk for å finne felles løsninger, også vurdere nasjonale tiltak. Vi må nå nedsette en ekspertgruppe for å utrede mulighetene og handlingsrommet vi har nasjonalt. Norge har en lang tradisjon for å lage godt fungerende nasjonale løsninger.  Andre land, som for eksempel Storbritannia, har allerede innført unilaterale tiltak på området, tiltak som ser ut til å ha ønsket effekt.

I regjeringserklæringen sier regjeringen at den vil «Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet i kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, samt støtte arbeid for bedre skatteprinsipper for globale selskaper.» Den vil også «Arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår.» Verken Scheel-utvalget fra 2014 eller den siste Perspektivmeldingen har gått i dybden på området. Det er dette vi mener norske politikere nå må bidra til. Vi trenger både å finne de norske tallene og se på løsninger. Jeg kan ikke skjønne hvordan vi kan tørre å la være, når vi vet hvor raskt utviklingen av globale digitale tjenester går.

Hittil har diskusjonen rundt skattlegging av globale aktører dessverre vært preget av særinteresser fremfor interesse for fellesskapet. For det er fellesskapets evne til å finansiere fremtidens velferdstjenester som står på spill dersom vi ikke klarer å skape gode modeller for skattlegging i den digitale tid. Det handler kort og godt om finansiering av den norske velferdsstaten fremover, og skattesystemets legitimitet.

I mediebransjen er digitaliseringen kommet langt. Nordmenn er digitalt langt fremme. Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre journalistikken tilgjengelig på nye måter ved å utnytte de digitale mulighetene. Denne delen av mediemarkedet er i positiv utvikling, men på annonsemarkedet opplever vi dramatiske konsekvenser av at markedet er blitt digitalt. Bare de siste årene har mediehusene mistet flere milliarder i annonseinntekter, penger som kunne bidratt til å lønne flere journalister over hele landet. Mer enn tusen journalister er forsvunnet fra yrket de siste årene som følge av nødvendige kostnadskutt.

Våre globale konkurrenter på annonsemarkedet utnytter på lovlig vis svakheter i skatte- og avgiftssystemet og flytter store overskudd til skatteparadiser. Resultatet blir enten reduserte ytelser fra staten, eller høyere skatter for bedrifter og andre som skatter til Norge. Vi i MBL engasjerer oss fordi vi ser at dette konkurransemessig er urimelig, og bidrar til å svekke bransjen. Det samme vil snart ramme flere bransjer.

Noen mener løsningen ligger i EU, som nå har fremmet et forslag om en viss skattlegging av digitale globale aktører. Ettersom vedtak i EU om skatt krever enstemmighet blant medlemslandene er det imidlertid tvilsomt om det blir vedtatt, fordi flere EU-land har fordel av status quo.

Hvis politikerne derfor fortsetter å vente på overnasjonale løsninger, vil konsekvensene for Norge blir alvorlige. Vi må derfor begynne arbeidet med å vurdere andre løsninger nå.