Det viktige mediemangfoldet

(Oslo 13.03.18) "Ett år etter at Mediemangfoldsutvalget sa det er nødvendig å øke støtten til norsk journalistikk med 735 millioner, legger flere norske medieselskap frem gode driftsresultater. Likevel har det aldri vært større behov for å fornye mediepolitikken," skriver konsernsjef Are Stokstad, Amedia i en kronikk i Dagens Næringsliv:

Amedia er stolt over å legge frem et brutto driftsresultat for 2017 på 476 millioner kroner. Resultatet er godt nytt for alle som er opptatt av mediemangfold og livskraftige lokalmedier. Med dette resultatet har vi både utviklet nye, attraktive digitale tilbud til lesere og annonsører og gjort konsernet gjeldfritt. Amedia må ikke lenger kutte kostnader for å betale renter og avdrag på gjeld, eller for å betale utbytte.

Journalistikken er vår forretningside

Amedia er eid av den selveide Amediastiftelsen.  Vår forretningsidé er journalistikken, medienes samfunnsoppdrag. Vi utgir ikke aviser for å tjene penger. Men vi må tjene penger for å utgi aviser. Da skaper vi verdier for samfunnet. Våre resultater gir vi tilbake til våre lesere og annonsører i form av bedre innhold og tjenester. Når Amedia tjener penger, investeres disse i mer journalistikk og forbedrede annonseprodukter.

Norske aviser svært hardt rammet

Dessverre er ikke de gode resultatene til Amedias og andre medieselskapers i 2017 et tegn på at den «mediekrisen» Mediemangfoldsutvalget beskrev er over. Bekymringsmeldingen Mediemangfoldsutvalget kom med er fortsatt høyst reell: Norske aviser er svært hardt rammet av endringene i markedet. De siste fire årene har avisene mistet om lag 3,2 milliarder i annonsemarkedet. Mer enn 80 prosent av inntektssvikten har rammet de lokale og regionale avisene. Amedias aviser alene har tapt 800 millioner.

Truslene mot det lokale mediemangfoldet og mot nyhetsmedienes redaksjonelle styrke er ikke blitt mindre, selv med de gode resultatene. Det er dypt bekymringsfullt at Facebook og Google, som selv ikke har én ansatt journalist i Norge, «overtar» flere milliarder annonsekroner, penger som tidligere ble investert i nyhetsmediene og som finansierte journalistikk på norsk. Facebook og Googles fremvekst er en vesentlig årsak til at det er blitt 20 prosent færre journalister i Norge de siste fire årene.

Den tøffeste oppgaven er foran oss

Det er fortsatt et sterkt behov for nye og kraftige tiltak for å trygge norsk journalistikk. De gode resultatene mediene akkurat nå rapporterer, varer ikke evig. Fortsatte kostnadstiltak er påkrevet, om ikke landets nyhetsmedier skal få røde tall. De resultater vi nå ser, vil bli spist opp av fortsatt fall i annonseinntekter og pris- og lønnsvekst. Nyhetsmediene forventer ytterligere tap på 8-900 millioner i annonsemarkedet de neste tre årene, samtidig som behovet for å investere tungt i journalistikk og godt innhold er økende.

Derfor ligger den tøffeste oppgaven foran oss. Og derfor etterlyser vi en offensiv mediepolitikk. Gode rammebetingelser er kritisk for å sikre det lokale mediemangfoldet vi har.  Vi trenger politikere som forstår betydningen av sterke lokalmedier og utviser vilje og evne til å endre dagens mediestøtte.

Mediemangfoldsutvalget identifiserte et behov for å øke støtten til nyhetsmediene med inntil 735 millioner, eller med åtte-ni prosent. Det er et forslag som bare tilsvarer det beløpet våre politikere har latt støtten til NRK alene øke med siden 2013.

I 2016 var mediestøtten på 8,4 milliarder. 75 prosent gikk til NRK. Et sterkt NRK er et gode. Men én aktør alene gir ikke mangfold, og statens egen mediebedrift kan ikke være den eneste garantisten for mediemangfold. 202 lokalaviser er ryggraden i det norske mediemangfoldet, og det gir ikke mening at NRK alene skal ha åtte ganger så høy støtte som alle disse lokalavisene. Lokalavisene taper også kampen om offentlig støtte mot andre riksmedier. 15 riksaviser og TV2 får i dag like mye i offentlig støtte som lokalavisene samlet.

Kulturminister Trine Skei Grande jobber nå med fremtidens mediestøtte, og på vegne av lokalavisene ber vi om en fornyet, balansert mediestøtte. Skei Grande har en gylden anledning til å fornye  mediestøtten og sikre at den understøtter mangfoldet og treffer de mediene som er hardest rammet. Jeg er glad for at kulturministeren har definert fremtidens mediestøtte som et sentralt politikkområde. Derfor må hun handle nå. Og vi skal fortsette å gjøre vår jobb for å sikre at vi har sterke lokalmedier som kan utgjøre en forskjell i folks liv også om 2, 10 og 20 år.